Vanlige feil i live show og scenemiks, og hvordan du unngår dem

Feil 1: Du ser på feil monitor

Den vanligste feilen i scenemiks er at den som sitter ved bildemikseren ser på programmonitoren når hun egentlig burde se på forhåndsvisningen. Programmonitoren viser det som allerede går ut. Når du oppdager et dårlig bilde der, er det for sent. Du må vite hva som kommer før det kommer.

Vi øver derfor på en fast rutine i kontrollrommet: øynene på forhåndsvisning, en rask kontroll av programbildet, og tilbake. De første ukene føles det unaturlig, og elevene kutter gjerne til et kamera som ikke er klart. Det er helt vanlig, og det er nettopp derfor vi lar dere gjøre feilen i øvelsene, der ingenting sendes på ordentlig.

Når rutinen sitter, får du ro til å lytte til regissøren samtidig. Det er der sendingen avgjøres, ikke i selve knappetrykket.

• Forhåndsvisning først, programbilde som kontroll
• Legg fingeren på knappen før kommandoen kommer
• Si høyt hvilket kamera du ruller til

Feil 2: Uklar kommunikasjon i teamet

I et live show med flere kameraer sitter folk spredt: regi og mikser i kontrollrommet, kameraoperatører på gulvet, lyd i et eget hjørne. Alt går gjennom talkback. Når to personer snakker samtidig, eller en kommando er upresis, mister noen bildet. Typisk eksempel er en regissør som sier «ta det andre» uten å si hvilket kamera.

Vi bruker faste fraser og lar alle øve dem høyt. Kamera nevnes med nummer, og kommandoen kommer i to deler: først klargjøring, så utføring. «Klar kamera to» betyr at operatøren holder bildet stille. «Ta to» betyr at bildet går ut.

Oppvarmingen før hver øvelse handler like mye om språk som om utstyr. Den som aldri har brukt talkback, får raskt kjennskap til hvor kort og tydelig man må være.

• Nummer før handling: «Kamera to, klar»
• Ingen snakker over en kommando
• Operatøren bekrefter med et kort «klar»

Feil 3: Kuttene følger ikke handlingen

Nybegynnere klipper ofte for fort, eller på et tidspunkt som er tilfeldig. Et kutt midt i en setning, eller til et bilde som ikke har noe nytt å vise, virker rotete på seeren. Et godt kutt har en grunn: en ny person begynner å snakke, en reaksjon er verdt å vise, eller et nytt element kommer inn på scenen.

Vi lar elevene først følge et opptak og skrive ned hvorfor de ville kuttet på hvert punkt. Så gjør de det samme live. Du merker snart at de beste kuttene kommer litt etter at noe har skjedd, ikke i det øyeblikket.

Bruk også tid på hvilke bilder du har å velge mellom. Et totalbilde som er ferdig komponert gir deg trygghet når noe uventet skjer på scenen.

• Kutt på handling, ikke på tid
• La en person fullføre setningen
• Ha alltid et totalbilde å falle tilbake på

Feil 4: Overganger som stjeler oppmerksomheten

Bildemikseren har mange overganger, og det er fristende å bruke dem. Resultatet blir ofte at sendingen ser ut som en demonstrasjon av utstyret. Toner, wiper og effekter trekker blikket bort fra innholdet, og i et nyhetsinnslag eller et talk-format passer de sjelden.

Hovedregelen vi underviser i: harde kutt som standard, en myk overgang når formatet ber om det, for eksempel mellom to deler av et show eller til et innslag. Når du bruker en overgang, bruk samme type hele kvelden, slik at sendingen får en fast stil.

Spør deg selv hva seeren skal oppleve. Hvis svaret er «ingenting spesielt», var kuttet riktig. Det beste arbeidet i scenemiks er det ingen legger merke til.

• Hardt kutt som utgangspunkt
• Én overgangstype per sending
• Tilpass til programformatet

Feil 5: Du øver ikke på det som går galt

De fleste øver på en sending der alt fungerer. Men live betyr at ting skjer: en mikrofon faller ut, et kamera mister bilde, en gjest kommer ti sekunder for sent. Den som aldri har øvd på det, fryser når det skjer.

Henrik Solberg bygger inn små avbrudd i sendeøvelsene våre. Ett kamera slås av midt i en miks, og mikseren må ta et annet bilde uten å nøle. Lyden forsvinner i noen sekunder, og teamet må løse det gjennom talkback.

Slike øvelser er ikke straff. De gir deg en ferdig plan i hodet: hvilket kamera er reserve, hvem sier fra, hva gjør jeg først. I høstmånedene, når nye kull begynner, er dette ofte uken elevene husker best.

• Bestem reservekamera før sendingen starter
• Rolig stemme når noe går galt
• Gjennomgå hva som skjedde etter hver øvelse

Slik øver du bevisst mellom timene

Du trenger ikke et fullt studio for å bli bedre på scenemiks. Se et live-opptak med lyden på og noter hvert kutt og hvorfor det kom der. Prøv å gjette neste bilde før det kommer. Etter noen runder begynner du å se mønstrene i hvordan erfarne regissører bygger en sending.

Øv også på å si kommandoene høyt, alene, med faste fraser. Det høres kanskje rart ut, men det gjør forskjellen første gang du sitter med en ekte talkback i øret.

Og når du er i studio med oss: be om å få bytte rolle. Den som har sittet både som kameraoperatør og som mikser, forstår hvor presise kommandoene må være.