premierwavz
← Blogg Lyssetting

Da Kristian fikk ansiktet sitt tilbake i nyhetsstudioet

Et kort kasusbilde fra et lyskurs i høstmørket: Kristian slet med harde skygger i studioet, og hvordan han bygde opp nøkkellys, fyllys og bakgrunnslys steg for steg.

Marte Ellingsen · · 5 min lesetid

Da Kristian fikk ansiktet sitt tilbake i nyhetsstudioet

Kristian kom med et bilde han ikke likte

Kristian meldte seg på kurset sent i september. Han hadde allerede laget små nettsendinger fra et hjemmekontor, og han hadde ett konkret problem: ansiktet hans så alltid hardt og trett ut på skjermen. Under første økt i studioet i Trondheim viste han meg et opptak. Skyggen under haken var tung, øynene lå i mørke, og veggen bak ham var nesten svart.

Jeg bad ham ikke forklare noe først. Vi stilte ham ved nyhetsbordet, slo på ett enkelt lys og så på monitoren sammen. Slik starter vi som regel i lysmodulen: med et bilde man faktisk har foran seg, ikke med en teori. Det Kristian trengte, var en rekkefølge han kunne følge hver gang, uansett rom.

Nøkkellyset kommer først, og det bestemmer resten

Vi begynte med nøkkellyset alene. Kristian flyttet lampen litt til siden og over øyehøyde, omtrent førti grader fra kameraaksen. Med en gang fikk ansiktet form i stedet for flate skygger. Jeg ba ham deretter gå litt nærmere og litt lenger bort med lyset, og se hva som skjedde med skyggekanten. Mykere lys gir mykere kant, og det er et valg som hører hjemme i programformatet.

For en rolig kveldsnyhet vil man ha en myk, litt dempet kontrast. For et raskt live show tåler bildet mer. Kristian sa at han aldri hadde tenkt på lysets plassering som et valg, bare som noe som sto der fra før. Etter tjue minutter hadde han flyttet nøkkellyset tre ganger og kunne forklare hvorfor han endte der han gjorde.

  • Sett nøkkellyset litt til siden og over øyehøyde
  • Se på monitoren, ikke bare på ansiktet i rommet
  • Endre ett lys om gangen og vurder bildet etter hver flytting

Fyllys som tar bort skyggen uten å flate ut ansiktet

Når nøkkellyset satt, var skyggen under haken fortsatt for tung. Her kom fyllyset inn. Vi plasserte en svakere lampe på motsatt side av kameraet og skrudde den opp gradvis. Kristian oppdaget selv at for mye fyll gjør bildet flatt og kjedelig, mens for lite lar mørket bli igjen i øyehulene. Poenget er forholdet mellom de to lysene, ikke at begge er skrudd opp.

Jeg lot ham teste tre forhold, fra tydelig kontrast til nesten jevnt lys, og se hvert av dem på skjermen. Han valgte det midterste for nyhetsformatet sitt. Det er en liten, praktisk erfaring som sitter bedre enn en regel på en tavle, og den kan han ta med seg til ethvert studio han kommer til.

Bakgrunnslyset løftet ham ut av veggen

Den mørke veggen bak Kristian var det siste problemet. Vi satte et bakgrunnslys bak og over ham, rettet mot skuldrene og håret, slik at en tynn lyskant skilte ham fra bakgrunnen. Samtidig lyste vi opp veggen med en egen lampe, så den fikk en dempet tone i stedet for svart. Plutselig hadde bildet dybde.

Her måtte Kristian være tålmodig, for bakgrunnslys er lett å overdrive. En for sterk kant ser ut som en glorie. Vi justerte i små steg til kanten bare akkurat var synlig. Han sa at det var først da bildet så ut som en sending og ikke som en videosamtale.

  • Bakgrunnslyset hører til bak og over personen
  • Lys veggen separat så den ikke blir svart
  • Hold lyskanten tynn, ellers blir den en glorie

Å tilpasse lyset til programformatet

Mot slutten av uken fikk Kristian en ny oppgave: det samme settet skulle fungere for to ulike formater, en rolig nyhetsopplesning og en mer energisk direktesendt samtale med en gjest. Han måtte ikke bygge alt på nytt, bare vurdere hvilke av de tre lysene som skulle endres. For samtalen flyttet han fyllyset litt nærmere og åpnet opp bakgrunnen, så begge personene fikk jevnere lys.

Det var denne oppgaven som viste at han hadde forstått mer enn en oppskrift. Han kunne begrunne hvert valg ut fra hva sendingen skulle formidle. Det er den ferdigheten lysmodulen er ment å gi: ikke ett riktig oppsett, men en måte å tenke på som tåler nye rom og nye programmer.

Hva jeg lærte av å følge ham

Som instruktør er det lett å vise fram et ferdig oppsett og si at slik skal det se ut. Med Kristian lærte jeg igjen at det fungerer dårligere enn å la deltakeren bygge lyset selv og se hvert trinn på monitoren. Han gjorde feil tidlig, rettet dem selv og husket dem dermed.

I mørketiden, når dagslyset forsvinner tidlig og mange sendinger går ut på kvelden, merker man også hvor mye et studio hviler på eget lys. Kristian har ikke blitt noen ekspert på uker, men han har en rutine han stoler på. Den starter med nøkkellyset, går via fyllyset og ender i bakgrunnen.

Kristians historie handler ikke om dyrt utstyr, men om rekkefølge og tålmodighet: nøkkellys først, så fyll, så bakgrunn, og alltid med øynene på monitoren. Lyssetting lærer man best ved å bygge og justere selv, steg for steg, til bildet stemmer med det programmet skal fortelle.

premierwavz

Kurs i studioproduksjon for TV-nyheter og direktesendte show, med øvelser i utstyr, kamera, lys og lyd. Holdt i Trondheim siden 2016.

Nordbergveien 58, 0875 Oslo, Norway+47 938 58 151 / +47 922 92 431[email protected]