Fem vanlige feil i direktesendt lyd og hvordan du unngår dem

Feil 1: Mikrofonen velges etter utseende, ikke etter rommet

Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at mikrofonen velges fordi den ser riktig ut på bildet. En liten ansteknapp er diskret, men den plukker opp klesrasling og følger hver hodebevegelse. En stor mikrofon på stativ gir fyldigere stemme, men fanger også klikk fra tastaturer og summing fra ventilasjonen.

I studioet på kurset lar vi deltakerne prøve begge deler med samme programleder og samme manus. Forskjellen hører du med en gang i hodetelefonene, og den blir tydeligere når du har et ferdig opptak å sammenligne med.

Spør deg først hvordan programlederen beveger seg, hvor stort rommet er og hvor mye bakgrunnsstøy som finnes. Svarene avgjør valget, ikke utseendet. Gjør valget før prøvesendingen, ikke midt i den.

• Ansteknapp: diskret, men utsatt for klesstøy
• Stativmikrofon: fyldig lyd, men følsom for romstøy
• Test alltid med den som skal snakke

Feil 2: Nivåene settes én gang og glemmes

Mange stiller inn nivåene i oppstarten, er fornøyd og lar fadere stå resten av sendingen. Problemet er at folk snakker annerledes når de har sendt i ti minutter enn når de tester. Stemmen blir sterkere, tempoet øker, og plutselig ligger toppene i rødt.

Gode nivåer er noe du følger gjennom hele sendingen. Jeg ber deltakerne holde en hånd nær fader og øyet på måleren, ikke på kamerabildet. Siktemålet er jevne stemmer som ligger trygt under taket, med litt luft til å fange en latter eller et utbrudd.

Hvis du venter til du hører at det låter feil, er det allerede sendt. Måleren varsler deg før ørene gjør det, og det er den vanen vi øver inn i sendeøvelsene.

Feil 3: Åpne mikrofoner som ingen bruker

I et studio med tre fire mikrofoner er det fristende å la alle stå åpne, slik at ingen blir avskåret. Resultatet er at hver åpen mikrofon slipper inn romklang, pust og sidesamtaler. Lyden får en tåkete kvalitet som er vanskelig å rette opp når den først er sendt.

Regelen er enkel å si og vanskelig å følge i farta: åpne mikrofonen når personen skal snakke, lukk den når vedkommende er ferdig. Det krever at du leser manus og rundown og vet hvem som er neste.

Øv på å merke rundownen med mikrofonskift, slik at du ikke improviserer under press. Med litt trening blir det en rytme du nesten ikke tenker over.

• Les rundownen og merk hvem som snakker når
• Lukk mikrofoner som ikke er i bruk
• Si fra til programlederen om noe skal endres

Feil 4: Innslag og musikk går i krig med stemmen

Et innslag som er ferdig mikset på et annet sted, kommer ofte med helt andre nivåer enn studiostemmene. Når det spilles av, enten blir det for høyt og skremmer seerne, eller for lavt og forsvinner. Det samme gjelder musikk under en innledning: den ligger gjerne for sterkt og skjuler det som blir sagt.

Test alle innslag før sending, og noter hvor fader må stå for at de skal ligge på samme nivå som stemmen. For musikk under tale legger jeg den lavt nok til at du knapt savner den når den forsvinner, men merker den når den er der.

Husk også å senke musikken i god tid før programlederen begynner å snakke, ikke på første stavelse. En myk overgang høres profesjonell ut, en brå gjør det ikke.

Feil 5: Ingen sjekk av hodetelefoner og talkback før sending

Det er lett å bruke all tiden på bilde og lys og glemme at kommunikasjonen i teamet også er lyd. Hvis regissøren ikke hører deg, eller du ikke hører regissøren, går feil sendt videre før noen rekker å stoppe dem.

Vi har en fast sjekkliste før hver øvelse: hodetelefoner på, talkback testet i begge retninger, og en kort lydprøve fra hver mikrofon i sendenivå. Det tar to minutter og sparer mye irritasjon.

Sjekk også at mikrofonene står på riktig kanal, og at kabler ikke ligger i en bunke som kan trekkes ut. De fleste lydfeil i direktesending har en enkel, kjedelig årsak som kunne vært funnet i prøven.

• Test talkback i begge retninger
• Ta en lydprøve fra hver mikrofon
• Kontroller kanalvalg og kabelføring

Slik øver du bort feilene

Ingen av disse feilene krever dyrt utstyr å unngå. De krever rutine, og rutine bygges ved å gjøre det samme om og om igjen i et miljø der det er lov å gjøre feil. Det er derfor mye av undervisningen i lyd og miksing foregår som praktiske sendeøvelser med reelt tidspress.

Når du hører deg selv i et opptak, ser du hvilke feil som er dine egne. Noen sliter med nivåer, andre glemmer å lukke mikrofoner. Å vite hva du er tilbøyelig til å gjøre galt, er halve løsningen.

Ta gjerne opp øvelsene dine og hør dem på nytt dagen etter. Da er du mindre opptatt av å få sendingen til å gå, og mer lydhør for hva som faktisk kom ut.